Fra meningsløs mumling til podkastverdige samtaler - det er fortsatt mye vi ikke vet om snakking i søvne. Hvis en partner, eller kanskje til og med en sidemann på et fly, har avslørt at du gjør det, lurer du kanskje på hvorfor snakker jeg i søvne? I denne artikkelen går vi gjennom det vi faktisk vet fra forskning, slik at du kan lære mer om hva som gjør dette til en harmløs vane - eller et tegn på noe mer alvorlig. Her er hva du bør se etter, og hva du kan gjøre med å snakke i søvne.

Er det vanlig å snakke i søvne?

Eksperter har funnet ut at opptil 70 % av folk har opplevd episoder med snakking i søvne i løpet av livet. Det vi vet, er at rundt halvparten av barn mellom 3 og 13 år snakker i søvne på et eller annet tidspunkt, og det ser ut til å ramme gutter og jenter like ofte. Det skjer imidlertid ikke alltid jevnlig, og selv de som snakker mye i søvne må gjerne tas opp i fire netter eller mer for å dokumentere én eneste episode.

Hva gjør at folk snakker i søvne?

Eksperter er ikke helt sikre på hvorfor folk snakker i søvne, men mye tyder på at det kan ha med genetikk å gjøre. I en undersøkelse av tvillinger fra 1990 fant forskere at snakking i søvne oftere opptrer sammen med søvngjengeri, tanngnissing og mareritt hos både barn og voksne. Det ser også ut til å være en sammenheng mellom snakking i søvne og visse psykiske lidelser, særlig posttraumatisk stresslidelse (PTSD).
En annen studie som så på hvorfor folk snakker i søvne, fant at det var mer utbredt blant barn som hadde opplevd stressende hendelser eller hadde symptomer på angst, depresjon eller atferdsforstyrrelser. Noen eksperter mener det kan ha sammenheng med drømming og hvordan hjernen lagrer minner under søvnen. Noen ganger henger snakking i søvne sammen med søvnforstyrrelser som søvngjengeri, nattlig angst, REM-søvnatferdsforstyrrelse og tilstander som gjør at man føler seg forvirret når man våkner.

REM-søvnatferdsforstyrrelse

REM-søvnforstyrrelse (RBD) oppstår når kroppen ikke går inn i den midlertidige lammelsen som normalt oppstår i REM-søvnen (den fasen med rask øyebevegelse) for å holde kroppen trygg mens man drømmer. RBD kan føre til uvanlig atferd i REM-fasen, som snakking, gåing, bevegelser, plystring eller roping i søvne - og i disse tilfellene er snakking i søvne mer bekymringsverdig, siden den vanlige lammelsen uteblir.

RBD er vanlig blant personer med nevrologiske lidelser som Parkinsons sykdom og demens. I en liten studie med fire pasienter med Parkinsons sykdom bidro CBD til å redusere symptomene på REM-søvnforstyrrelse fra 2-7 forstyrrelser per uke til 0-1 per uke.

Hva er symptomene på å snakke i søvne?

Hovedsymptomet er rett og slett at man snakker mens man sover, uten å være klar over det. Det kan høres ut som enkeltord, korte setninger eller mer sammensatte utsagn. Vanligvis handler det man sier i søvne ikke om faktiske hendelser eller minner, men det kan være høylytt, tydelig og lett å forstå, eller stille og usammenhengende. De som opplever nattlig angst, kan si ting som gjenspeiler frykt eller uro. Søvneksperter anser snakking i søvne som ufarlig, og anbefaler som regel ikke behandling med mindre det opptrer sammen med andre bevegelser.

Bør jeg søke hjelp for å snakke i søvne?

For de fleste er snakking i søvne harmløst, men det kan likevel være forstyrrende. Hvis du merker at det går utover livskvaliteten din, bør du snakke med legen din - spesielt hvis du også begynner å oppleve andre symptomer, som:

• Søvnighet på dagtid
• Høylytt snorking
• Søvnapné
• Uvanlige bevegelser om natten
• Snakking i søvne som starter i voksen alder
• Episoder med forvirring om natten
• Nylig feber eller sykdom

Hva kan jeg gjøre for å slutte å snakke i søvne?

Hver situasjon er unik, og siden det fortsatt finnes lite forskning, er det vanskelig å vite nøyaktig hvordan man skal slutte å snakke i søvne. I de sjeldne tilfellene hvor behandling er aktuelt, ser legene først etter bidragende faktorer som bivirkninger av medisiner eller andre medisinske tilstander. Den beste behandlingen er å forbedre søvnmønsteret ditt. Det kan du gjøre ved å ha gode søvnvaner - som å legge deg til en tid som gir deg nok tid til å gå gjennom alle søvnfasene. Det anbefales også å legge seg og våkne til samme tid hver dag. I tillegg hjelper det å skape et rolig, behagelig og avslappende soverom.

Ha en fast søvnrutine

En fast tid for å legge seg og våkne kan hjelpe deg å tilpasse deg en ny søvnrytme. Velg et tidspunkt for leggetid og oppvåkning, og hold deg til det - selv i helgene. Hvis du holder deg innenfor 20 minutter av dette valgte tidspunktet, kan det trene kropp og sinn til å roe seg ned og våkne opp naturlig. En annen måte å gjøre overgangen enklere på, er med Loftie Vekkerklokke, en alarm i to faser som etterligner kroppens naturlige oppvåkningsprosess og vekker deg gradvis. Sliter du fortsatt med å holde leggetiden? Prøv å flytte leggetiden 15 eller 30 minutter tidligere hver kveld, slik at du kan føle deg uthvilt uten å ligge og vri deg i sengen.

Unngå stimulerende midler før leggetid

Det kan være fristende å ty til ting som alkohol, koffein og tobakk når du sliter med å sove eller holde deg våken, men disse kan faktisk ha motsatt effekt. Selv et moderat inntak av alkohol kan forsinke og redusere REM-søvnsyklusen din. Avhengig av mengde og tidspunkt kan koffein føre til søvnunderskudd ved å redusere mengden dyp søvn og REM-søvn, samtidig som det øker antallet oppvåkninger i løpet av natten. Hvis du sliter med søvnen eller snakker i søvne, er det best å unngå alkohol, koffein og tobakk.

Gjør soverommet ditt til en søvnoase

Skap en koselig oase som appellerer til alle sansene dine, slik at du kan føle deg avslappet. Hold det enkelt med behagelig sengetøy og dempet belysning. Ekstra komfort som tyngdedyner og en kjølig romtemperatur på rundt 18 grader kan også hjelpe. Denne typen nedkjøling kan bidra til at kroppen produserer melatonin naturlig, slik at du sovner raskere. Hvis du bor i en by eller har mye støy rundt deg, kan du prøve å dempe lyden med en beroligende lydmaskin. Loftie Vekkerklokke har en rekke rolige innstillinger med lyder, pusteøvelser og meditasjoner som kan støtte deg.

Automatiser lyseksponeringen

Forskning viser at lys er en av de største søvnforstyrrelsene på grunn av effekten det har på melatonin. Mørke rom om natten fremmer melatoninproduksjonen, slik at du naturlig føler deg søvnig. Det er best å ha en lampe på soverommet som kan støtte din naturlige søvn-våkne-syklus, som Loftie Lampe. Den lysner gradvis om morgenen og dempes om kvelden, for å signalisere til kroppen at det snart er leggetid.